Tekstoppgaver i matematikk er mer enn bare oppgaver med ord – de hjelper elevene med å forstå hvordan regning brukes i praktiske situasjoner. Ofte møter vi elever som har lært å regne, men som sliter med å bruke regneferdighetene sine i tekstoppgaver. Dette kan skyldes at de ikke ser hva oppgaven egentlig spør etter eller hvilken strategi de skal bruke for å løse den.
Hvorfor må du som lærer kjenne til ulike typer tekstoppgaver?
Tekstoppgaver kan ofte være utfordrende for elever rett og slett fordi de krever flere ferdigheter samtidig. Noen elever strever med leseforståelsen, mens andre har vansker med selve utregningen. Noen fokuserer kanskje for mye på nøkkelord i teksten uten å forstå hva oppgaven faktisk spør om. Det kan derfor være vanskelig å identifisere akkurat hvor problemet ligger.
Som lærer kan det å gjenkjenne ulike typer tekstoppgaver hjelpe deg med å avgjøre hva elevene dine forstår og oppfatter i tekstoppgaver og hva de fortsatt trenger støtte til.
For eksempel får en elev følgende to oppgaver. Hen løser raskt og enkelt den første oppgaven, men sliter med den andre og gir til slutt opp:
Sara kjøpte 3 røde epler og 5 gule epler. Hvor mange epler kjøpte hun til sammen?
Sara kjøpte 3 røde epler og 5 gule epler. Hvor mange færre røde epler enn gule kjøpte Sara?
Ved å gjenkjenne at den første oppgaven er en tekstoppgave av typen “legge sammen” og at den andre er en tekstoppgave av typen “sammenligning”, kan du målrette undervisningen din for å hjelpe eleven med å forstå strukturen i sammenligningsoppgaver.
I stedet for å konkludere med at eleven «sliter med tekstoppgaver», kan du nøyaktig identifisere hvilke oppgavestrukturer eleven mestrer, og hvor de trenger ekstra støtte og undervisning.
Hvilke type tekstoppgaver skal elevene lære?
Tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon
Oppgaver som involverer addisjon og subtraksjon kan deles inn i tre hovedkategorier:
Legge sammen: Her settes to mengder sammen for å finne en ny total. Eksempel: “Lisa har 3 epler. Amir har fire epler. Hvor mange epler har de til sammen?”
Ta bort: En mengde reduseres, og vi skal finne ut hvor mye som er igjen. Eksempel: “Emil hadde 7 drops, men spiste 3 av dem. Hvor mange drops hadde han igjen?”
Del, del hel: Del-del-hel-oppgaver ligner mye på “legg til” og “ta bort” oppgavene, men de inneholder ingen handling som å legge til eller ta bort. Oppgaven handler egentlig om å se på forholdet mellom mengdene i en hel. Åpne oppgaver kommer under denne typen, dersom begge leddene er ukjente. Eksempel: “Det var 1 grønt eple og 3 røde i en bolle. Hvor mange frukt var det i bollen?
Sammenligne: Vi sammenligner to mengder for å finne ut hvor stor forskjellen er. Eksempel: “Sara har 5 baller og Ola har 8. Hvor mange flere baller har Ola enn Sara?”
Innenfor hver av disse kategoriene kan vi variere hva som er ukjent i oppgaven. Noen ganger vet vi totalen og skal finne en av delene, andre ganger vet vi en av delene og skal finne totalen. Dette er viktig å variere slik at elevene blir vant til å håndtere ulike oppgavetyper.
Når jeg jobber med tekstoppgaver, starter jeg ofte med små tall slik at elevene kan fokusere på selve oppgaven og strategien uten å bruke for mye tid på utregning. Jeg modellerer mye og jobber med tekstoppgaver i fellesskap, der elevene får snakke matte ved å forklare sine strategier muntlig. Vi bruker også konkreter som klosser, tierrammer, tallinje eller elevene illustrerer oppgaven. Etterhvert får elevene også lage sine egne regnefortellinger.
Tekstoppgaver med multiplikasjon og divisjon
Også innenfor multiplikasjon og divisjon finnes det tre hovedtyper av tekstoppgaver:
Like grupper: Her fordeles eller samles objekter i like store grupper. Eksempel: “Det er 4 esker med 6 blyanter i hver. Hvor mange blyanter er det totalt?”
Rutenett: Objektene organiseres i rader og kolonner. Eksempel: “Det er 3 rader med 5 stoler i hver rad. Hvor mange stoler er det totalt?”
Sammenligning: Her brukes multiplikasjon og divisjon til å sammenligne mengder. Eksempel: “En pose godteri koster 5 ganger så mye som en enkelt sjokolade. Hvis sjokoladen koster 10 kroner, hvor mye koster posen?”
Akkurat som i addisjon og subtraksjon kan også disse oppgavene variere ut fra hva som er ukjent. Kanskje vi vet totalen og skal finne størrelsen på en gruppe, eller vi vet hvor mange grupper det er, men ikke hvor mye som er i hver.
For at elevene skal forstå forskjellen mellom disse oppgavetypene, jobber jeg mye med praktiske eksempler. Vi bruker ulike hjelpemidler som tallinjer, tellebrikker, tegner opp rutenett eller lager små historier for å se hvilken situasjon de ulike oppgavene beskriver.
For å gjøre det enklere å jobbe med ulike tekstoppgaver i undervisningen, har jeg laget to oversikter med eksempler over de ulike typene. Oversiktene kan lastes ned gratis og brukes som en mal for hvilke type oppgaver du lar elevene arbeide med, samt hvilke type oppgavetyper elevene mestrer og ikke. Ta gjerne malen i bruk for å utarbeide egne tekstoppgaver til elevene dine eller som eksempler i modelleringssituasjoner.
Hvordan jobbe med ulike typer tekstoppgaver?
For at elevene skal bli trygge på tekstoppgaver, er det viktig å:
✔️ Starte med enkle tall – Da kan elevene fokusere på hva oppgaven spør om, uten at utregningen blir for vanskelig.
✔️ Ha fokus på nøkkelord – Nøkkelordene kan gi oss en god pekepinn på hvilke regnearter vi må benytte.
✔️ Bruke visuelle hjelpemidler – Konkretiseringsmateriell, tegninger og diagrammer kan hjelpe elevene med å se sammenhengen i oppgaven.
✔️ Gi mange ulike eksempler – Elevene bør møte flere oppgaver av samme type før de går videre til en annen type.
✔️ Blande oppgavetyper – Når elevene begynner å bli trygge, er det lurt å gi dem en miks av ulike oppgaver, slik at de må finne ut hvilken metode de skal bruke.
✔️ La elevene lage sine egne tekstoppgaver etter mal – Dette gir dem en dypere forståelse og gjør læringen mer engasjerende.
En av de mest effektive strategiene for å hjelpe elevene, er å sørge for at de blir kjent med de ulike typene tekstoppgaver. Ved å være bevisste på hvilke typer tekstoppgaver vi bruker, og hvordan vi varierer dem, hjelper vi elevene våre med å utvikle en bedre forståelse av tekstoppgaver i matematikk.